Vietnam Xlll

Mandag 25.07

I dag var det virkelig fridag, og andrea og jeg skulle ut på tur. Vi hadde bestilt oss tur til «monkey island» og stod tidlig opp. Kl 8 møttes vi til frokost, og kl 9 stod vi klare med badetøy, ekstra vann og camera. Vi skulle på tur. Så nede i resepsjonen blir vi introdusertnfor en merkelig liten stutt mann. Han fulgte oss ut til en bil som skulle kjøre oss til kaja. Han begynne å snakke og fortelle om det vi ser når vi kjører forbi, men jeg skjønner ingenting av det han snakker om, så jeg slutter å høre etter. Andrea nikker og sier mhm eller yea når han snakker. Det eneste jeg fikk med meg var noe om et fjell som så ut som en dame medmhode, pupper og knær. Og noe med brystvorter. Så med det som utgangspunkt sluttet jeg å høre etter. det var ca 20 km til kaja, og på vegen ble det plutselig 20 km/t fram til et kryss, Og et godt stykke etter kyrsset. Det var merkelig å kjøre i 20 her hvor det føles som det ikke finnes grensere og folk kjørernsom galne. Med mopeder som kjørte forbi oss, ble det hele litt merklig. Men etterhvert kom vi fram, og vi fikk beskjed om å vente. Mens vi sattpå benken og venta kom det en turistgruppe hvor alle hadde matchende capser. Eller det var en halv caps.
Guiden vår gikk og en stund satt vi aleine på kaia med souvenir butikker og folk som kom og gikk. Plutselig kom han tilbake og sa at båten var klar. Så putra vi ut mot øya i en stor båt, sammen med en del andre. Når vi kom fram til øya, etter ca 20 min gikk guiden vår fort, og vi måtte bare følge etter. Plutselig snudde han seg, sa at vi var forsinka og måtte forte oss. Han tar oss med til et lite amfi hvor det er et hundeshow. Hunder sitter ved det som ser ut som små pulver med labbene på pulten. De snakker på vietnamesisk, så vi skjønner ikke stort, men hundene en etter en hjerter inn i mikrofonen, og folk klapper. Det ser ut som om de har fått et regnestykke og skal telle (bjeffe) svaret. Folk klapper. Etterpå går hundene på framlabbene eller baklabbene, ruller og balanserer på store rør, mens en tredje hund løper inn og ut av røret mens det er i bevegelse. Og andre triks. Etter hundene kommer det ut apekatter i kostymer i forskjellige farger. De står på hodet, svinger seg fra turnringer, bytter fra å holde seg med hennende til å holde seg fast med beina. De står på hender på et brett som står på en rund pinne, og jynger på jyngehest. Også kommer alle ut på hver sin sykkel. Showet var over og vi ble hastet videre. Vi gikk innover i skogen og så masse aper på veien, små «red bottom apes» som guiden kalte dem. Vi stoppet ved en kiosk og kunne kjøpe litt mat til apene. Vi kjøpte hver vår pose. Vi fikk beskjed om å ikke le og vise tenner, fordi de kunne tro at vi skulle angripe. Vi kom til en klaringogmder fikk vi beskjed om å sette oss på huk og mate dem. Det var kanskje 15-20 som kom fram først. Guiden fikk camera mitt og tok litt bilder. Jeg fikk gitt en håndfull med tørka mais før en slu ape snappet posen fra hånda mi. Andrea fikk tatt noen flere håndfuller før hennespose ble tatt. Vi ble en stund og tok bilder av apene, etter en stund kom det en stor turistgruppe som skulle mate også. Jeg gikk rolig rundt og tok bilder av apene. Det så ikke ut som om de brydde seg. De eneste som var skeptiske var de med barn, men de var heller ikke så motvillige. De var nok vant til det. Så den store gruppa gikk ogndetkom to engelskmenn, tydeligvis hadde dem drukket noen øl allerede, ogmspurte guiden sin om de kunne gi øl til apene. Hu sa ja, men nei til å gi apene røyk.
Så gikk vi tilbake til den kiosken, og satte oss der og så på tre som kjørt gocart. Guiden sa vi ikke fikk sette oss i sola, og vi blelitt overrasket, for det må vi da få bestmme selv. Men han ba oss sette oss ved noen små barnestoler og barnebord. Så sitter vi der og lurer på hvor lenge vi skulle bli. Guiden sitter ikke så langt unna, men sier ingen ting. Etter en stund blir jeg lei, og reiser meg. Guiden gjør ingenting, så jeg tusler litt rundt og tar bilder. Over der vi satt var det blikktak og vi skvatt hver gang det kom løpende aper over. Det bråka. Jeg satt meg ned igjen og vi venta. Til slutt var vi så lei at vi begge reise oss. Guiden reiste seg han også. Vi gikk tilbake mot kaia. Guiden spurte om vi skulle hjem. Men vi hadde jo bestilt en full dag med lunsj og klokka var såvidt 11. Han sa at vi ikke burde bade på stranda (selv om det stod at det var bademuligheter i beskrivelsen av turen) fordi det var fisk der. ( som om vi ikke er vant til at det er småfisk og krabber rundt beina våre) Så vi spurte om vi kunne sette oss, og han tok to stoler ut fra paveljongen og satte i sanda reett bak to båter, såmvi kunne ikke se vannet. Der sa han at vi kunne sitte fordimdet kosta mer og sitte i skyggen av paveljongen. Vi begge var nede i det grunne vannet og vasset litt for å kjøle oss ned. For sola og varmen ble litt for mye. Guiden forsvant og vi viste ikke hva vi skulle gjøre, så vi så litt på skjell og koraller. Men varmen ble for mye og jeg måtte stille meg i skygge. Så kom guiden ognsa vi fikk sette oss i skyggen likevel. Han flytta stolene, og vi ble igjen satt til oss selv. Med en så inspirerende fyr, blir ikke vi så inspirerer heller. Vi setter oss ned igjen og fortsetter med bøkene våre. Vi ble spurt om vi skulle spise på øya, og vi sa igjen ja. Så vi ble tatt med over øya, uten at han snakka til oss og vist inn til stedet vi skulle spise. Det var et små shabby sted med skittene duker, og ikke spesielt imøtekomme folk. Vi fikk strutse biff strimler med løk og paprika, ris, suppe basert på salat tror jeg det var og små vårruller. Det smakte godt, og strutsen her smakte faktisk bedre enn burgeren jeg spiste på hotellet. Mens vi spiste løp det aper rundt oss og roter i søpla som lå lå rett bak oss. Andea og jeg er veldig klare til å gå, selv om det er nesten halvannen time for tidlig. Men han ville vise oss stranda på den andre siden av øya. For å gjøre han fornøyd gikk vi til stranda, som egentlig ikke var en strand, men masse steiner, shell og koraller. Vi plukket med oss en del fine, så får vinse hvor mye vi tar med hjem… Men så ville vi hjem. Vi skynta oss til båten og putra over, også venta taxien på oss på andre siden. Igjen ville guiden snakke og fortelle, men vi skjønte fremdeles ikke stort, og vi begge ga opp.
Endelig tilbake på hotellet. Etter en kort tur innom rommene skulle vi spent tilbake til skrerdderen. Vi gikk ned, men angret litt, hadde jo vært fint å ikke før at vi var våte av svette. Jeg prøvde først en brun skjorte/bluse. Den var fin, men ikke slik jeg hadde forestilt meg den. Også var den veldig lang, så den skulle kortes litt. Den andre var en mørk lilla omslagsskjorte. Den satt bra, men av en eller annen grunn hadde de satt på knapper, som lå feil inforhold til kroppen min, så de satt ikke, men det skulle ikke være et problem å fikse. Så var det den svarte kjolen, satt bra, men for lang, den rakk meg over halveis ned på leggen, og jeg fikk merkelige proposisjoner, men fikk forklart hvor lang jeg ønsket den. Den siste kjolen, en brun med blått mønster var jeg mest spent på. Den var ikke helt ferdig, den manglet deler av glidelåsen, ,for stor under armene, og altnfor lang. Den skulle gå under kneet. Men var like lang som den svarte. Syersken sa hun kunne klippe den av, men det hadde ødelagt mønsteret, så jegnfikk forklart at jeg ville den skulle legges opp i livet i stede. Andrea hadde også bestilt en lik som min brune, den var også for lang for henne, en lilla bluse, som hadde alt for små knappehull, men det var jo ikke det værst, en blå kjole hun ikke fikk på seg en gang, og en flott brun jakke med lilla for, men den var for snau i arma. Også skulle hu få sydd litt på en lilla kjole, men det ble bare rart, så de måtte gjøre det omigjen.mogså hadde hu bestilt en kopi av en bukse hu allerede hadde, og den var det eneste som var ferdig.
Litt skuffa gikk vi ut, men skulle tilbake i morgen. Vi stoppet rett oppi gata ved en restaurant so var anbefalt av lonly planet. Vi så at de hadde sandwicher og gikk inn. Men det stod ikke på menyen. Vi klarte likevel å finne oss noe annet. Andrea bestilte kylling med soppsaus og jeg en vietnamesisk leirgryte rett med svinekjøtt og grønnsaker med ris. Namme, var godt. Det begynte å dryppe, så mens vi spiste fikk dem trekt ut tak, også fortet vi oss hjem da vi var ferdig.
Hjemme på rommet satt jeg på tv’en. Men føte for å ringe mamma, da gjorde jeg det, for første gang siden jeg kom hit. Det var koselig og godt å snakke litt med henne. Hu fortalte at hu, pappa og Ada skulle til rådhuset. Også fortalte hu at både hu og pappa leste bloggen min, og Ada la til at hu også gjorde det, så da har jeg minst 3 som leser den. Kvelden var rolig med tv under dyna.