Spøkelser 31.01.11

Det er noe som skjer av og til. Spøkelsene kommer snikende, og noe skjer.
I kveld satt jeg i stua mi. Den nye stua. Den er egentlig ikke ny, men det skjer noe med et rom når man ommøblerer. Jeg har nå luksusen med å kunne sitte hvor som helst i soffaen og se inn i flammene i peisen. Kan også sitte lenge nok med knærne oppunder haka og se inn i glørne, som ikke har gitt seg helt ennå.
Jeg satt å leste i boka mi. Der er det mange spøkelser. De skyggende som følger mennesker hele livet. De som gjør at de ikke er hele. Da er det godt å ha noen flammer eller glør å varme øynene på.
Så er det legge tid.
Det regner tett ute og skyene er tunge. Det er høstvær ute, og det er på en måte beroligende å ligge å høre på regnet. Men det er varmt. Så utrolig varmt.
Vanligvis ligger jeg med 2 dyner og er litt kjølig på kvelden og varm på morningen. Nå har jeg en dyne og er varm.
Jeg snur meg og snur meg. Finner ikke ut hvordan jeg skal kunne sovne nå.
Etterhvert oppdager man at man har sovet. Har du hatt det sånn noen gang? at du på en måte våkner fra noen tanker som du ikke viste at du tenkte og finner ut at det var en drøm? Jeg våknet fra en så lett søvn at drømmene mine var koblet til det som skjedde rundt meg. Det lyste svakt blått lys fra gangen. Internettet mitt lyser. Det husker jeg at jeg våknet til. Og klokken er snart 2. Det er gått snart 2 timer siden jeg la meg. Det er fremdeles varmt. Jeg skrur av den lille varmeovnen jeg har på soverommet. Så ser jeg på klokka på mobilen. Øyeblikkelig 2. Så begynner vekkeklokka mi å lyse. spøkelset.
jeg setter på lyset på displayet på vekkerklokka. 06:49. Jeg blir liggende å se på klokka. 10 på 7. Klokka på armen min sier at kl er 2. Det gjør mobilen min også.
Vekkerklokka mi skal vekke meg 08.45. Den skal begynne å lyse svakt 08.15. Da skal den beynne å vekke meg og radioen begynner å spille kvart på 9. Spøkelsene har tatt over.
Jeg skrur av lyset. Det skal ikke lyse ennå. Jeg skal ikke vekkes, jeg skal sovne nå. Det er natta.
Klokka stilles tilbake. Klokka er 02.08. Det er fremdles varmt, og jeg klarer ikke ordne tankene til å legge seg. Det er som om det er noe der inne som romsterer og ikke vil sovne.
Boka mi ligger på nattbordet. Jeg henter fram spøkelsene og historiene. Det er så spennende. Spøkelser gjør noe med deg på natta. Når alle andre er borte, sover, så får spøkelsene gjøre det de er gode på. Spøker.
Ord etter ord, blir settninger med spennende fortsettelser som blir sider med spøkelser.
Klokka er over 4, og boka må legges ned. Det er påtide å sove nå. Passer på å ikke la en flik av spøkelsene rømme fra sidene. De må bli mellom coverene. Sånn at jeg får sove.
Det lyser blått fra gangen. Internettet mitt lyser blått.
Jeg ligger under min ene dyne og synes det er varmt. Jeg stirrer opp i taket og ser persienna gir lyse striper i taket mitt. Vifta i taket ødlegger symetrien med noen blader som legger seg over skyggende.
På magen, på siden, ligger på ryggen, med armene ned, med armene opp, på den andre siden, med knærne oppunder haka. Men det nytter ikke. Det er noen spøkelser som vil holde meg oppe i natt.
Hvorfor veit jeg ikke, men her sitter jeg. I senga mi, med datan i fanget og forteller om spøkelser.
Kanskje de bare ville nevnes?
Kanskje det er noe som skjer av og til. Kroppen glemmer hvordan den sover?
Kanskje spøkelsene er en del av min drømmefantasi. Det er godt å ha unnskyldninger.
Kanskje det er spøkelsene, men kanskje ikke?

La meg synge deg stille sanger 13.01.11

Til jul fikk jeg denne boka. Har hørt litt om den, og ettersom jeg fikk den tenkte jeg at det skader jo ingen å lese den. Ikke så lang bok heller.
Etter å ha lest “kritikken” på boka, så tenke jeg at “jaja blir vel ikke sånn som jeg tror den er etter å ha lest hva folk mener at den er” Men jeg ble positivt overasket. Det er en vakker bok.

Så det er godt å sette seg ned, kose seg med en bok enten på bussen eller på en cafe med en varm kaffe i hånda og virkelig bli dratt inn i en bok. Denne boka er en av dem som viser deg hvordan noe lite kan endre så mye for noen andre. Og hvordan virkelig sette pris på livet og det vi har i nået.
Dette er en god bok med mye humor, men ikke den type humor du ler av. Den som får deg til å flytte øynene opp fra boka, sånn at du kan betrakte verden med en liten aha opplevelse med et lite smil om munnen.
Den er også den boka du får tårer i øynene av, men for min del så gjør det ingen ting å sitte på en café med en kaffe i hånda, under et pledd med en tåre i øyekroken.

La meg synge deg stille sanger er en liten stor bok som du ikke vil angre på at du plukket opp

oppgradert bokhylle 25.10.09

Nå har jeg fått en del av de bøkene jeg har hatt liggende hjemme i Oslo, så nå begynner bkhylla mi å se respektabel ut. Selv om noen ting måtte reorganiseres, så er det likevel, veldig verdt det.

Bolhylla fult oppdatert

Etter en lang dag på jobb så ble dagen litt bedre da jeg fikk bøkene mine og kunne sette dem fram sånn at jeg kan se på dem.

Harry Potter serien og Jordsjø triologien

Tror ikke jeg har funnet den perfekte plasseringen til alle bøkene mine ennå, men det kommer seg

The Suggar Queen 23.10.09

En fantastisk feelgood bok. Veldig jentete og ble kun kjlpt fordi den hadde glitter på seg. Rosa og hvit glitter, men ikke missforstå boka er blå, så det var ikke helt på tryne å kjøpe den. Men jeg kom på at jeg ikke hadde noen bøker med glitter på, så da burde jeg skaffe meg det, og jeg hadde den jo allerede i hånda,s å det passa bra.
Boka handler om Josey. Veldig søt jente som ikke er kommer helt inn i dette med å være sosial og sånn. Ikke så rart med en mor som hu har. Man skulle jo tru at det ikke kunne gå galt med peppermynte på vinduslista men så feil kan man ta når det plutselig er en overaskelse i skapet.
overaskelser i skapet er gode å ha når man trenger å komme seg ut litt, og det er akkurat det som skjer og som vi får lov til å være med på.
Nå om dagen tenker jeg mye på denne boka. Fordi Josey elsker lukten av snø, eller rettere sagt, den lukta som man merker dagene før det begynner å snø. Når temperaturen har falt litt, og det er kaldt, men likevel lukter litt søtt, og forhåpninger om at snøen snart faller ned og pakker inn landskapet i hvitt. Nå om dagen så lukter det sånn, at det snart kan begynne å snø. Da går jeg og tenker på denne søte boka, og irriterer meg over at jeg har lovet meg selv å ikke lese denne boka igjen så snart. Vente hvertfall 6 mdn synes jeg, For da er det passe lenge siden, og jeg har noe å glede meg til.