Litt om alt. Det som skulle falle meg inn

Man skulle kanskje tru at det var lett nok å være meg, men som du mulig skjønner etterhvert, er at det er ikke det. Kanskje derfor jeg er nødt til å dele litt med dere?

farfarn min 02.02.12

Arkivert i: Hverdagslig — siljehelle @ 10:18

Farfarn min ble 82
Han kunne synge og spise sjokoladebarer med kniv og gaffel.
Han var altid blid og fornøyd.
Han kunne svaret på nesten alt. Det er en ting jeg spurte han om, som jeg egentlig fikk svar på, men jeg var ikke fornøyd med det. Jeg satt i bilen sammen med Besta og Farfar og spurte om hva som var uttenfor universet. Han sa at det viste han ikke, men jeg var ikke fornøyd med svaret da, og tror jeg ble litt irritert. Men det gjorde ikke Farfar noe. Det var lite som gjorde han sinna. Og jeg har faktisk bare sett han sinna en gang. Det var i hagen og han hadde plukket kirsebær, sånn som bare farfar kan. Et og et bær som ble lagt ned i kurven på sin plass. Mens han gikk bak hytta for å hente noe stod en av fetterne mine og slo ned i kurven så bærene ble presset og most. Han kom løpende fram fra siden av hytta, med sånne steg som jeg forestiller meg at SVK har når han skal løpe litt langsomt, med lange steg, i sakte film. Han følftet opp gutten mens han løp og satte han ned noen meter unna og sa høyt NEI. Så ble han stående å se på han i noen sekunder, så var alt over. Den blide farfarn var tilbake.
Han hadde altid store fruktdrops i bilen, så hver gang vi satt på fikk vi et.
Farfarn min han hadde pannelugg i nakken, lommekniv på nøkkelknippet, 6.sansen i innerlomma og et smil på lur. Han kosa seg altid med et glass Cognac eller tre og sa ikke nei til litt sjololade.
En gang etter at vi hadde vært på besøk hos onkel og tante ble han med opp til mamma og pappa. Stian og jeg hadde satt frem en bolle med sørlandschips med chalottløk. Han satt seg ned i soffaen og smakte litt på potetgullet. Så gikk han rolig ut på kjøkkenet, hentet en liten bolle. Han satt seg tilbake i soffaen, tok en neve eller to med potetgull, la i den lille bollen og satt den på bordet. Så løftet han opp den store bollen, satt seg tilrette i soffaen og koste seg med den.
Han hadde tegnet et lite musehull i kottet, og av og til fikk vi legge ost ved “hullet” og vente og se om det kom ut en mus. Også hadde han en rosa trekkoppmus som kunne ta salto vom vi fikk leke med.
Han hadde verdens mest spennende arbeidsrom. Han hadde alt mellom himmel og jord der inne. Gammeldags skrivemaskin, et keyboard som vi fikk spille på. Hauger av noter, sanger og en kopimaskin. Han hadde fargerike taperuller, fargepenner, store sprittusjer og post-it lapper.
Jeg er ganske heldig som har fått lov til å ha han så lenge, fått blitt kjent med han og fått så mange gode minner med farfarn min.

 

 
Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.