Søndag 07.08
Uten at jeg hadde merket at jeg hadde sovnet så våknet jeg. Det var så å si helt tomt i bussen og alt var stille. Alle unntatt meg og ungene satt på en “truckstopp” og fikk i seg litt å spise og drikke. Jeg gikk ut og satt meg ned å snakka med Andrea en liten stund, og brukte sjangsen til å gå på do. Tilbake på bussen satt jeg på litt musikk igjen og sovnet ganske kjapt.
Våknet noen ganger for å skifte ligge/sittestilling. For det er ikke lett å sitte likt hele vegen når vegen er humpete og ujevn.
Jeg våknet ikke skikkelig før vi stoppet for at en av ungene skulle på do, og det var lyst ute. Klokka var mellom halv 8 og 8 et sted, og det var ikke langt til der vi skulle spise frokost i Saigon. Etter en 20 minutter til i bilen var vi framme, og jeg fikk gått innom doen og pussa tenka. Hu ene som stod der og fiksa håret så litt merkelig på meg, men det overlever jeg.
Det var ikke så lett å bestille seg frokost når manikke har marknad og ikke er veldig glad i varm mat så tidlig, men fikk bestilt noe biff og brød. Fikk da et stykke biff med en liten fin baguet, det var greit nok det. Når alle har fått i seg mat og strekt litt på seg gikk vi tilbake til bussen. Vi kjørte videre,uten at jeg viste hvor vi skulle, men det var jo ikke noe nytt. Jeg begynte å bli vant til å henge på lasset. Men da vi skulle kjøre denne bussen inn i det som så ut som et smug for meg, ble jeg skeptisk. Vi måtte rygge og ordne for å ikke rive ned parasoller og kjøre på fotgjengere og mopedister. Men til slutt kom vi oss inn i smyger og kjørte inn på en plass. Det så ut som en kirke, men det var en del ungdom i det som så ut som skole uniformer rundt om på plassen. Vi parkerte, og møtte en mann. Han var broren til han ene som kjørte. Vi skulle få lov til å være hos han i noen timer før vi skulle til flyplassen. Så vi tok med oss van flaskene våre og fulgte etter han innover og bortover noen krokete gater,og plutselig var vi framme. De hadde lagt ut en stor madrass på gulvet for at vi skulle ha noe mer enn soffaen å sitte og ligge på. Vi spredde oss litt uttover og jeg ble sittende i soffaen med Andrea og en av ungene. Jeg merket hvor sliten jeg var etterhvert, og da jeg ble spurt om jeg ville være med på å gå på tur takka jeg fint nei. Jeg halvveis såmpå soffaen i en smålig koma og så på biljard turnering. Merkelig nok ble jeg litt fokusert og fulgte med og heia på han ene. Så da de andre kom tilbake og begynte å gå forand tv’en merka jeg at jeg ble litt irritert. Men hvor irritert kan man egentlig være når man ikke har engi til å flytte på huet og prøveå få med seg? Vi skulle dra kl 1, så i 12 tia ble vi spurt om hva vi ville ha å spise. Jeg bestilte noe biff og ris. Da klokka var passert halv 1 kom han som eide husetog broren med mat til oss. Og det rett før det begybteå hølje ned ute. Det ble lagt aviser på gulvene og maten ble satt uttover. Jeg tok boksen min (sånn takeout plastboks) med biff og fylte opp med ris. Satt der på gulvet og spisete med pinnene jeg fikk. (de var veldig korte… Så de var litt merkelige å spise med) Så fikk jeg litt saus over risen min, og de to første bitene var gode, men så ble sausen veldig sterk. Så jeg måtte blande den ut med en del ris før jeg klarte å spise mer. Mens jeg spiste merka jeg konsentrasjonen gikk opp, og formen ble vesentlig bedre. Så i mye bedre form gikk vi fra huset og tilbake i bussen. Så var det en times tid til i bussen før vi var fremme på flyplassen. På flyplassen hadde vi forventa litt kø, så vi var ute i veldig god tid. Hadde 3 timer på oss til flyet skulle gå. Vi fant oss først noen traller og fikk med oss alt inn. Mens jeg tolket innsjekk for familien sjekket Andrera oss to inn i skranken vedsiden av. Hun virka litt forvirra hu dama, som trodde jeg sjekket inn to steder, men det ordna seg til slitt. Eneste var at hu hadde problemer med at baggen min var for tung. SAS sine regler er 23 kg, og Vietnam airlines har 20 kg. Min bagg veide tilslutt 23,9 kg, og jeg ble spurt om jeg kunne ta ut 2 kg. Som jeg selvfølgelig ikke kunne ettersom kabinkofferten min var stappfull. Men jeg skjønte ikke hvorfor 2 kg, hvis Vietnam airlines bruker SAS sine regler, siden det er dem vi har hovedstrekke med så skulle jeg tatt ut en kg, eller 4 kg, hvis de fulgte sine egene regler. Men jeg stod å tolka, og sa at nei har ikke mulighet til det, og snudde meg. Tror ikke så så snilt på meg da, men jeg jobba jo. Så sa hu plutselig at da måtte jeg betale. Det sa jeg var helt greit, og snudde meg tilbaken til jobben. Så sa hun at jeg måtte ikke gå over neste gang. Så da Andrea og jeg var sjekket inn gikk hu tilsides, og jeg gikk bort etter at familien var sjekket inn. Jeg spurte om hvor jeg skulle betale, men Andrea hadde ikke fått noen lapp om betaling, bare at jeg måtte pakke til grensa neste gang, og at det skulle få gå for denne gangen. flott flott hiv og hopp, mindre enn en halvtime siden vi kom, og vi hadde god tid. Andrea og jeg fikk en time til å tusle og nyte den siste tiden vi hadde i friluft før alt for mange timer på flyplasser.
Da vi møtte fàmilien igjen beveget vi oss mot sikkerhets skranken, og all bagasje ble sendt gjennom røngten greia. Så var det passkontrollen. Den gikk jo bra den, så ikke noe å bekymre seg for. Men så kom vi til sikkerthetskontollen, så hva den først var for noe veit ikke jeg… Men så etter å lagt fram flytende og laptoper (eller ipaden for min del ( som de så rart på)) så gikk det raskt gjennom. Så ble vi enige med familien om å møtes ved gaten ca halvtime før boarding. Så jeg gikk for å kjøpe røyk for mormor og Andrea kjøpte med seg en gave til faren sin på tax free’en. Så tuslet vi videre møt gaten, og så bare litt på vesker, smykker, sko, kjøpte oss litt godteri og så på bøker. Den ene boka var så utrolig stilig, det var en bildebok og alle bildene var fra Vietnam. Alle bilder hadde en som kjørte på motorsykkel med alt mulig rart på. Esker med bøker, dører som var lent opp bak ryggen til han som kjører, som han holdt fast med en hånd osv. Helt utrolig, veldig fassinerende, men fant ingen grunn til å kjøpe boka. Så den ble stående igjen. Jeg sku løe bare innom en do før vi gikk videre, og stelte meg i kø. Så ble en bås ledig, men uten papir. Dama sa ingenting. Neste bås ble ledig, men uten papir og dama sa ingenting. Siste båsen ble ledig, ingen papir og jenta sa ingenting. Ble litt irriterer på damene som ikke har vett nok til å gi beskjed om at det ikke er dopapir igjen, så jeg gikk. Tenkte at det finnes nok flere doer rundt om.
Så Andrea og jeg kom oss ned til der som flyet skulle gå fra, og så at familien satt i gangen over, men at de hadde sett oss. Andrea så på en lommebok som var i butikken rett ved der vi satt, men gikk fort å satte seg igjen for en så dyr lommebok har man ikke råd til å ha penger i. Klokka nærma seg da vi skulle boarde, så vi gikk fram til skranken, men da kommer det opp at det er utsatt fra 17.00 til 17.30. så da går vi å setter oss ved familien. Jeg blir sittende å snakke med en av ungene om fly, propeller, menneskene som jobbet på anken på flyplassen, bilene, biler og hvem veit ikke hva anna. Det var ganske morsomt, og jeg kosa meg, mens vi snakka om at mulig,
Det var endelig klart for å gå på flyet og vi gikk inn for å finne plassene våre. Jeg skulle sitte i midten, og bestemte meg for at det skulle jeg klare en så kort tur. Også hadde jeg ikke valg da fyren ikke ville flytte innover…
Men turen gikk fint den. Vi fikk litt mat, noe oksekjøtt i saus og ris, som jegsynes smakte godt, så jeg må ha vært skikkelig sulten. Turen fra Saigon til Bangkok gikk egentlig fort, og plutselig var vi halvannen time nærmere. Inne på flyplassen i Bangkok fant vi ut hvor vi skulle, og måtte gjennom en sikkerhetskontroll før vi kom oss til avgangsterminalen. Når vi først hadde kommet opp satt vi oss på noen enkle stolrader bare for å sitte litt. Der var ungne litt urolige, så jeg tok opp ipaden og fant fram den ene appen min som heter NotesNMore hvor man kan skrible og tegne med hånda. Det er også mulig å bytte farge på streken, så vi satt og tegnet og skrev navn og bokstaver. Det så ut som om ungene hadde det gøy, så vi holdt på en sliten stund. Men de stolene var ikke så gode å sitte på i lengden, så vi flyttet oss bort til et område med streslesser, så vi kunne sitt litt behagelig de neste timene. Vi satt oss godt til rette alle sammen. Noen av oss sovnet, mens jeg og Andrea satt å skrev litt dagbok. Også satt vi og snakket litt med far og litt med ungene. Det ble jo endel timer vi skulle sitte der, så det ble bare sånn. Når det nærmet seg tid for boarding gikk vi fra de gode stolene våre og bort til riktig terminal. Vi hadde sittet på E og skulle til C tror jeg det var. Det var et lite stykke å gå, men det var greit å fått beveget litt på seg igjen.
Klokka var ca mindnatt da vi begynte å gå ombord i flyet. Andrea og jeg fikk samme type plasser som sist. Flyet var delt opp i 2 4 2 så Andrea fikk vindusplass, jeg fikk midtgang og vi satt ved siden av hverandre. Flotte greier. Så slapp vi å dulte borti eller sovne på fremmede.
Inne på flyet skiftet jeg fra den lyseblå kjolen jeg hadde hatt på meg siden jeg dusjet på lørdagen til en natt bukse og en tynn genser. Og det var likegreit for jeg synes det var kjølig på flyet. Etter takeoff var det ikke så lenge til det var mat å få. Så ikke helt hva det var, men så at det var masse paprika på den, så jeg spurte flyvertinnen om kanskje de hadde noe anna jeg kunne få siden jeg ikke tåler paprika. Men jeg fikk som svar at det var ikke paprika på maten. Så da ble det ikke noe mat på meg den kvelden. Men det var helt greit. Og før de fikk rydda vekk maten sovna jeg.

